Påstand: Evolusjonsteorien beviser molinisme, og molinismen beviser Evolusjonsteorien
Cornelius Hunter; 7. mars 2019
Bilde 1: Luis de Molina (1535-1600), etter hvem molinisme er oppkalt.
"Evolusjonsteorien gir en teologisk løsning på et teologisk problem, og vitenskapen er inneklemt et sted i mellom. Men de teologiske premissene blir benektet, slik at det teologiske resultatet blir sett å komme fra vitenskapen, og vitenskapen feilaktig oppnår status som sannhetsgiver." Jeg gjorde den observasjonen i Darwins Gud, og dessverre er den fortsatt like sann i dag.
Det siste eksempelet på dette fenomenet kommer i et helt nytt verk, Calvinism and Middle Knowledge, -her. Der i kapittel 2, argumenterer filosof og teolog Kirk MacGregor sterkt for at evolusjonsteorien beviser molinisme. Molinisme var én av ett dusin eller flere religiøse begrunnelser og mandater for evolusjonistisk tankegods, og nå i det 21. århundre, brukes evolusjonsteorien som et bevis for molinisme. Du ser rekkefølgen? Religion driver vitenskapen, og den resulterende teorien brukes da til å bekrefte religionen. Dette kan bare fungere hvor (i) det er tap av historisk kontinuitet, hvor evolusjonsteorien sees som et objektivt (tabula rasa) empirisk funn, og (ii) det er et sammenbrudd i vitenskapen. Nedenfor oppsummerer jeg MacGregors argument, og forklarer hvorfor det mislykkes vitenskapelig, og er usammenhengende.
MacGregors argument
MacGregor aksepterer evolusjonsteorien av grunner som alle som er kjent med opprinnelsesdebatten, vil gjenkjenne. Han siterer molekylære og morfologiske bevis og argumenter for hvordan evolusjonen kunne ha skjedd via en lang rekke mutasjoner, og han sier at evolusjonsteorien har langt større forklarende kraft enn spesiell skapelse. Men bare fordi evolusjon kan oppstå, betyr det ikke at det er sannsynlig at den har skjedd. MacGregor aksepterer bevisene og argumentene om at det er astronomisk usannsynlig at evolusjonsteorien har blitt virkeliggjort. Det kan virke som om han har et dilemma: evolusjon oppsto, men kunne ikke forekomme.
Men for MacGregor demonstrerer alt dette sannheten ved molinismen:
-Langt fra å utgjøre en trussel mot teismen demonstrerer den makroevolusjonære beretningen om livets opprinnelse og utvikling faktisk eksistensen av Gud og overherredømmet ved Guds 
kunnskap. På grunn av de astronomisk lave sannsynlighetene for utallige trans-grupper og samtidige ikke-relaterte mutasjoner, som jeg tror den vitenskapelige evidens viser å ha skjedd, må Guden som skapte universet, være utstyrt med forutsigende (middle) kunnskap. Slike kunnskap om hva som ville skje i alle mulige biologiske scenarier, spesielt de som er ubegrensede årsaksmessig (causally unconstrained), er det eneste middelet der Gud kunne velge å skape en verden hvor dette svimlende og gjensidige utvalg av biologiske usannsynligheter vil materialiseres for å skape liv i all sin kompleksitet. Med andre ord, det evolusjonære skjemaet med sin ekstraordinært lange kjede med fjerne sannsynligheter, kunne bare utfolde seg i tidsrom, hvis Guden som eksisterte visste hva som fortløpende ville skje i alle mulige situasjoner og deretter fortsatte å skape et innledende kvantefenomen som naturlig utkom i nettopp de utallige eventualiteter som er nødvendige for utvikling av intelligente liv.
Med andre ord, det som ser ut til å være en tilfeldig naturalistisk prosess, var faktisk forutsatt av Gud, og ordnet av Gud ved å velge en innledende, kvantum, tilstand av universet. MacGregor undersøker ikke, og har kanskje ikke grundig vurdert, en nøkkelforskjell mellom sin tilnærming og molinisme; nemlig (og ganske enkelt sagt), med molinismen forutser, men bestemmer ikke, Gud de fremtidige beslutninger til sine moralsk frie skapninger. Dette vil føre til inkonsekvens i MacGregors tilnærming (mer under om dette).
Vitenskapelig feil
MacGregor gir grunner og bevis for å akseptere evolusjon som er typisk for evolusjonær litteratur. Han er uvitende om at disse grunnene og bevisene har blitt omfattende behandlet, og for lenge siden har sviktet stygt på vitenskapen. Til å begynne med er det en øvelse i bekreftelses-testing. For hvert bevis utelukkes kompliserende faktorer. Og det store utvalget av motstridende bevismateriale er ikke vurdert i det hele tatt. Et eksempel på hver vil være tilstrekkelig.
En av MacGregors bevis er 'suboptimale improvisasjoner' og de såkalte vestigiale strukturer. For eksempel skriver MacGregor at Guds spesielle skapelse av hvaler med ubrukelige ben virker uforklarlig, for hval vil ikke lenger stamme fra fastlands forfedre med ben. Ingen kunne med rette argumentere for at slike strukturer skyldtes synd, da de dukket opp etter alles vurdering -før syndefallet.
Dette klassiske evolusjonære argumentet fra dysfunksjon har sviktet om og om igjen, og det er ikke annerledes denne gangen. I dette tilfellet er det for lenge siden blitt vurdert at disse 'ubrukelige' hvalbeinene sannsynligvis brukes i reproduksjon, og dette ble til slutt bekreftet -her. Som en evolusjonist innrømmet:
-Vår forskning endrer virkelig måten vi tenker om utviklingen av hvalens bekkenben spesielt, men mer generelt om strukturer vi kaller 'vestigale'.
Et annet eksempel på hvordan MacGregors bevismateriale ikke tjener hans formål, er det såkalte nøstede hierarkimønsteret av biologiske former som MacGregor hevder blir redegjort for gjennom det suksessive forgreningsmønsteret for evolusjonær transformasjon. Igjen har dette ikonet for evolusjonsteorien sviktet stygt. Det er rett og slett feilaktig at det evolusjonære tremønsteret forklares av et påfølgende forgreningsmønster. Som jeg har dokumentert mange ganger, er ikke problemet at det er noen forskjeller. Vi snakker ikke om en tredje-desimals feil.
Empiriske motsigelser til det forventede nøstede hierarkiet er overalt, og på alle taksonomiske nivåer. De er gjennomgripende og konsekvente, og det er rimelig å si at det såkalte nøstede hierarkimønsteret blir lagt oppå dataene i stedet for å lese det ut av dataene. Homoplasi er framtredende i biologi, og det er rett og slett ingen begrunnelse for det 'nøstede hierarki' -mønsteret, slik som det er, som et bevis for evolusjonsteorien. Faktisk, ved modus tollens (følgeslutning): hva bevisene har å fortelle oss er at utviklingsteorien er feilaktig, ved en rimelig fortolkning av bevisene. Hvis et bevis skulle være kraftig bevis for en teori, må det feilaktige i beviset være bevis mot teorien.
Inkoherent
Til slutt er MacGregors posisjon usammenhengende av flere grunner. For det første, som nevnt ovenfor, hevder MacGregor de såkalte 'suboptimale improvisasjonene' som finnes i biologi, er sterke bevis for evolusjonen. Evolusjonen forklarer disse, mens med spesiell skapelse er slik bevissthet uforklarlig og utelukket. Dette århundrer gamle argumentet er kraftig, men det er teori-ladet. Dette kan ses i MacGregors terminologi: 'improvisasjoner'. I følge det evolusjonære synet, er slike suboptimale design 'improvisasjoner', men i den spesielle skapelses-synet, er de det ikke. Begrepet 'vestigiale strukturer' er også teori-ladet. Det er ingenting iboende 'vestigialt' om beinene på hvalen, vår blindtarm eller de mange andre eksemplene evolusjonistene nevner. Det er ikke noe mål for 'vestigialitet.' Selve språket MacGregor bruker er gjennomsyret av evolusjonære antagelser.
Faktisk henger evolusjonistens påstand om at slike bevis er uforklarlige og derfor utelukker spesiell skapelse, på den teologiske doktrinen at guddommelig intensjon er å optimalisere funksjon og egnethet. Gud må skape i henhold til det evolusjonære konseptet at design drives av egnethet (som i sin tur er definert som en reproduktiv fordel). Vi kan si at MacGregors teologi er basert på evolusjonsteorien, men selvfølgelig går dette tilbake lenge før evolusjonen. Det ville nok være mer nøyaktig å si at MacGregor er en utilitarist, hvor utilitarisme var en viktig innflytelse og mandat for evolusjonsteorien.
Så det første problemet er at MacGregors posisjon er teori-ladet og sirkulær. Beviset som MacGregor finner ut å være et kraftig evolusjonsbevis, innebærer evolusjonære antagelser. Det neste problemet følger i helene på det første, nemlig at MacGregors posisjon er ubibelsk (Bibelen presenterer ikke en utilitaristisk Skaper, og angir til tider det motsatte). Normalt vil ikke dette være et problem - noen kan holde og forkynne den tro han vil. Men hele MacGregors argument er ment å være bibelsk. Så han har en betydelig intern motsigelse, i tillegg til å være teori-ladet og sirkulær.
Større Gud teologi
Et annet problem er at MacGregor mener at guddommelige skapelseshandlinger er begrenset til begynnelsen. Denne typen ide er noen ganger kalt for 'front-lastet'. Snarere enn guddommelig intervensjon som skjer over tid, oppretter skaperen de opprinnelige forholdene akkurat tilpasset det ønskede resultatet (inkludert evolusjon av menneskeheten) til å utfolde seg. MacGregor følger her den 'større gud' teologien, som igjen sporer flere århundrer tilbake og var viktig som mandat for en evolusjonær opprinnelses fortelling. Den klassiske casestudien er Leibnizs avvisning og skrekk ved Newtons forslag om at Gud jamnlig tilpasser solsystemet for å opprettholde stabilitet. Leibniz fastslo tanken som blasfemisk. Den større guden forårsaker årsakene til virkninger, i stedet for bare å forårsake effektene selv, slik Darwins bestefar Erasmus sa det. MacGregor følger denne troen, og den resulterende frontlastingen vil være medvirkende til hans bekreftelse av molinismen.
Men denne bekreftelsen på molinismen er ikke kommet ved en objektiv analyse av empirisk bevis, som MacGregor foreslår. MacGregor måtte ikke innlemme frontlastning. Etter Robert Russel kunne MacGregor ha forestilt seg guddommelig handling som skjer på kvantenivå over tid. Men det ville ha krenket hans 'større gud' teologi, og det ville avgjørende ha forhindret molinismens bekreftelse. Så tesen i artikkelen- at molinismen er bekreftet av vitenskapen (evolusjonsteorien spesielt) - er feilaktig. I tillegg til den utilitarisme vi så over, henger konklusjonen til molinisme også på den 'større gud' teologien. På toppen av alt dette, som med utilitarisme, er 'større gud' teologi heller ikke bibelsk. Igjen, er dette et problem for MacGregor fordi hans argument er ment å være bibelsk.
Til slutt er MacGregors utilitarisme og frontlastning motstridende. MacGregor fastholder samtidig at (i) Gud ikke ville skape 'suboptimale improvisasjoner' (derfor må evolusjonsteorien være sann), og (ii) Gud kjenner alle mulig fremtid, og hvordan de kommer i stand, og Han valgte en innledende tilstand som skapte verden. Dette betyr at Gud skapte de suboptimale improvisasjonene, som han aldri ville skapt.
Dessverre har religion infisert vitenskap og resultatet er dårlig religion og dårlig vitenskap.
Krysspostet på Darwins Gud -her.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund